bann
Denne ordformen har flere mulige opphav: bann og banne. Betydningen avhenger av sammenhengen.
Betydninger av bann
substantiv
I katolsk sammenheng: utestenging fra kirkesamfunnet for kortere eller lengre tid, eller fordømmelse.
- Biskopen lyste bann over ham og utestengte ham fra kirkesamfunnet.
Bøyning av bann
bann er en bøyningsform av banne.
Betydninger av banne
verb · imperativ
Uttrykke sterke følelser ved å bruke tabuord, ofte ord knyttet til religion eller kjønn, eller ved å sverge.
- Han bannet lavt da han slo tåa i bordbeinet.
Bøyning av banne
- verb · infinitiv
- banne
- verb · presens
- banner
- verb · infinitiv, passiv
- bannes
- verb · presens, passiv
- bannes
- verb · preteritum
- banna / bannet / bante
- verb · perfektum partisipp
- banna / bannet / bant
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- banna / bannet / bant
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- banna / bannet / bant
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- banna / bannete / bante / bannede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- banna / bannete / bante / bannede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- bannende
- verb · imperativ
- bann
Oppdatert 2026-10-10.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «bann». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.