Ordliste > b > barbar
barbaren
Substantiv i bestemt form, entall.
Barbaren ble drept i kamp.
Barbaren ble avvist av samfunnet.
Substantiv
Grunnform: barbar
- barbar (ubestemt entall)
- barbaren (bestemt entall)
- barbarer (ubestemt flertall)
- barbarene (bestemt flertall)
- barbariserer (presens)
- barbariserte (preteritum)
- har barbarisert (perfektum)
- barbarisere (infinitiv)
- Barbarenes refererer til mennesker som er ansett som primitive eller utemte, ofte brukt i en historisk kontekst for å beskrive grupper som ikke følger de etablerte sivilisasjonene.
Barbarene invaderte byen.
Barbaren ble drept i kamp.
Barbarer har alltid vært en trussel mot sivilisasjonen.
En barbar er en person som ikke respekterer andre kulturer.
Å barbarisere en nasjon er å ødelegge dens kultur.
De barbariserte byen under krigen.
De har barbarisert mange land gjennom historien.
De barbariserer nå vår by.
Barbarene kom fra en fjern landsby.
Barbaren ble avvist av samfunnet.
Vi møtte noen barbarer på reisen.
Han var en barbar som ikke kunne kontrollere seg selv.
En barbar er en person som ikke følger samfunnets normer.
