barnslig
Betydning og eksempler
adjektiv
Umoden eller ufornuftig, særlig om oppførsel.
- Han oppførte seg barnslig da han nektet å dele med de andre.
adjektiv
Som minner om barn ved å være troskyldig og umiddelbar.
- Hun viste en barnslig glede da hun pakket opp gaven.
Bøyning av barnslig
- positiv, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- barnslig
- positiv, flertall
- barnslige
- positiv, bestemt, entall
- barnslige
- positiv, intetkjønn, ubestemt, entall
- barnslig
- Ordform
- barnsligere
- ubestemt
- barnsligst
- bestemt
- barnsligste
Oppdatert 2026-10-10.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «barnslig». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.