bebreide
Betydning og eksempler
verb
Legge skyld på noen eller kritisere noen for noe de har gjort eller unnlatt å gjøre.
- Hun bebreidet seg selv for at hun hadde glemt avtalen.
Bøyning av bebreide
- verb · infinitiv
- bebreide
- verb · presens
- bebreider
- verb · infinitiv, passiv
- bebreides
- verb · presens, passiv
- bebreides
- verb · preteritum
- bebreida / bebreidet
- verb · perfektum partisipp
- bebreida / bebreidet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- bebreida / bebreidet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- bebreida / bebreidet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- bebreida / bebreidete / bebreidede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- bebreida / bebreidete / bebreidede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- bebreidende
- verb · imperativ
- bebreid
Oppdatert 2026-10-10.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «bebreide». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.