befale
Betydning og eksempler
verb
Gi noen en ordre eller påby at noe skal gjøres.
- Lederen befalte de ansatte å stanse arbeidet.
verb
Ha kommando over en militær styrke eller avdeling.
- Offiseren befalte over en liten hæravdeling.
Bøyning av befale
- verb · infinitiv
- befale
- verb · presens
- befaler
- verb · infinitiv, passiv
- befales
- verb · presens, passiv
- befales
- verb · preteritum
- befalte
- verb · perfektum partisipp
- befalt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- befalt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- befalt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- befalte
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- befalte
- verb · adjektiv, presens partisipp
- befalende
- verb · imperativ
- befal
Oppdatert 2026-10-10.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «befale». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.