Ordliste > b > befaling
befaling
Substantiv i ubestemt form, entall.
Jeg har mottatt en befaling.
Hun har en befaling som gjør henne til leder.
En befaling ble gitt av sjefen.
En befaling ble gitt til soldatene.
Substantiv
Grunnform: befaling
- befaling (ubestemt entall)
- befalingen (bestemt entall)
- befalinga (bestemt entall)
- befalinger (ubestemt flertall)
- befalingene (bestemt flertall)
- Befaling refererer til en ordre eller kommando gitt av en autoritetsfigur innen militær eller ledelsesmessig kontekst. Det kan være en instruksjon eller et pålegg gitt til en eller flere personer for å utføre en bestemt oppgave eller handling.
Jeg har mottatt flere befalingene.
Jeg har mottatt befalinga.
Jeg har mottatt flere befalinger.
Jeg har mottatt en befaling.
Hun har en befaling som gjør henne til leder.
Befalingen hennes er å lede teamet.
De har flere befalinger som gjør dem til ledere.
Befalingene deres er å lede teamene.
Befalingene ble gitt av sjefen.
Befalingen ble gitt av sjefen.
Det var flere befalinger som ble gitt.
En befaling ble gitt av sjefen.
Befalingene ble gitt av generalen.
Befalingen var klar og tydelig.
Det var flere befalinger som ble gitt under møtet.
En befaling ble gitt til soldatene.
