Ordliste > b > begavelse
begavelse
Substantiv i ubestemt form, entall.
Hun har en naturlig begavelse for musikk.
Hun har en begavelse.
Hun har en spesiell begavelse.
Substantiv
Grunnform: begavelse
- begavelse (ubestemt entall)
- begavelsen (bestemt entall)
- begavelser (ubestemt flertall)
- begavelsene (bestemt flertall)
- Begavelse er den kvalitative evnen eller talentet til å tilpasse og utvikle ferdigheter eller ressurser. Det kan være medfødt eller utviklet gjennom erfaring og læring.
Hun har en naturlig begavelse for musikk.
Begavelsen hennes for matematikk er imponerende.
Han har flere begavelser innen idrett.
Begavelsene hennes innen kunst er mangfoldige.
Hun har mange begavelsene.
Hun har en begavelsen.
Hun har mange begavelser.
Hun har en begavelse.
Begavelsen hennes er imponerende.
Vi har mange begavelser i klassen.
Hun har en spesiell begavelse.
