begeistre
Betydning og eksempler
verb
Gjøre noen oppglødd og fylle dem med beundring og glede.
- Den engasjerte læreren klarte å begeistre elevene med fortellingen sin.
Bøyning av begeistre
- verb · infinitiv
- begeistre
- verb · presens
- begeistrer
- verb · infinitiv, passiv
- begeistres
- verb · presens, passiv
- begeistres
- verb · preteritum
- begeistra / begeistret
- verb · perfektum partisipp
- begeistra / begeistret
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- begeistra / begeistret
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- begeistra / begeistret
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- begeistra / begeistrete / begeistrede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- begeistra / begeistrete / begeistrede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- begeistrende
- verb · imperativ
- begeistr / begeistre
Oppdatert 2026-10-10.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «begeistre». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.