Ordliste > b > begunstigelse
begunstigelse
Substantiv i ubestemt form, entall.
Hun fikk begunstigelse av sjefen.
Hun fikk begunstigelse på grunn av sin posisjon.
En begunstigelse kan være en stor hjelp.
Substantiv
Grunnform: begunstigelse
- begunstigelse (ubestemt entall)
- begunstigelsen (bestemt entall)
- begunstigelser (ubestemt flertall)
- begunstigelsene (bestemt flertall)
- Begunstigelse er en gave eller en fordel som gis til noen uten at de har gjort noe for å fortjene det. Det kan være en stor hjelp eller en liten gest, men det er alltid noe som er ment å være positivt og hjelpsomt.
Hun fikk begunstigelse av sjefen.
Begunstigelsen hun fikk var veldig stor.
De fikk flere begunstigelser av sjefen.
Begunstigelsene de fikk var veldig store.
Hun fikk begunstigelse på grunn av sin posisjon.
De fikk flere begunstigelser på grunn av sitt arbeid.
Begunstigelsen ble gitt til den beste kandidaten.
En begunstigelse kan være en stor hjelp.
Begunstigelsene ble gitt til de beste kandidatene.
Begunstigelser kan være en stor hjelp.
