begynne
Betydning og eksempler
verb
Gå i gang med noe eller sette det i gang.
- Hun begynte å lese etter frokost.
verb
Være den første som går i gang med noe.
- Han begynte å snakke før de andre.
verb
Ta til eller bli satt i gang, brukt med et upersonlig subjekt.
- Det begynte å regne mens vi gikk hjem.
verb
Vise de første tegnene til noe eller være i ferd med å utvikle seg i en bestemt retning.
- Bilen har begynt å ruste ved hjulbuene.
verb
Ha startpunktet sitt på et bestemt sted.
- Løypa begynner ved parkeringsplassen.
Bøyning av begynne
- verb · infinitiv
- begynne
- verb · presens
- begynner
- verb · infinitiv, passiv
- begynnes
- verb · presens, passiv
- begynnes
- verb · preteritum
- begynte
- verb · perfektum partisipp
- begynt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- begynt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- begynt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- begynte
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- begynte
- verb · adjektiv, presens partisipp
- begynnende
- verb · imperativ
- begynn
Oppdatert 2026-10-10.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «begynne». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.