behefte
Betydning og eksempler
verb
Påføre en eiendom en gjeldsforpliktelse, særlig ved å tinglyse gjelden.
- Eiendommen ble beheftet med gjeld da eieren tok opp et lån.
verb
Være forbundet med noe negativt eller være belastet av det.
- Prognosen var beheftet med så stor usikkerhet at få stolte på den.
Bøyning av behefte
- verb · infinitiv
- behefte
- verb · presens
- behefter
- verb · infinitiv, passiv
- beheftes
- verb · presens, passiv
- beheftes
- verb · preteritum
- behefta / beheftet
- verb · perfektum partisipp
- behefta / beheftet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- behefta / beheftet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- behefta / beheftet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- behefta / beheftete / beheftede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- behefta / beheftete / beheftede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- beheftende
- verb · imperativ
- beheft
Oppdatert 2026-10-10.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «behefte». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.