beherske
Betydning og eksempler
verb
Ha evne til å mestre noe, for eksempel en situasjon, et språk eller et krevende underlag.
- Hun behersker norsk og tysk godt.
verb
Ha kontroll over eller styre et område eller en virksomhet.
- Det nye selskapet behersker nå en stor del av markedet.
Bøyning av beherske
- verb · infinitiv
- beherske
- verb · presens
- behersker
- verb · infinitiv, passiv
- beherskes
- verb · presens, passiv
- beherskes
- verb · preteritum
- beherska / behersket
- verb · perfektum partisipp
- beherska / behersket
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- beherska / behersket
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- beherska / behersket
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- beherska / beherskete / beherskede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- beherska / beherskete / beherskede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- beherskende
- verb · imperativ
- behersk
Oppdatert 2026-10-10.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «beherske». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.