beherskelse
Betydning og eksempler
substantiv
Evne til å styre egne følelser og reaksjoner.
- Hun viste stor beherskelse da møtet utviklet seg til en krangel.
substantiv
Det å ha god ferdighet i eller kontroll over noe.
- Hun fikk ros for sin beherskelse av filmspråket.
Bøyning av beherskelse
- entall, ubestemt
- beherskelse
- entall, bestemt
- beherskelsen
- flertall, ubestemt
- beherskelser
- flertall, bestemt
- beherskelsene
Oppdatert 2026-10-10.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «beherskelse». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.