beis

Denne ordformen har flere mulige opphav: beis og beise. Betydningen avhenger av sammenhengen.

Betydninger av beis

1. substantiv

   Væske eller fast stoff, i form av en oppløsning eller et pulver, som brukes til å beise med.

   • Hun strøk et lag beis på treverket for å gi det farge.

Bøyning av beis

entall, ubestemt

beis

entall, bestemt

beisen

flertall, ubestemt

beiser

flertall, bestemt

beisene

beis er en bøyningsform av beise.

Betydninger av beise

1. verb · imperativ

   Farge tre med en tynn væske slik at treets årer og tegninger fortsatt synes.

   • Hun beiset bordplaten slik at treets årer fortsatt var synlige.

2. verb · imperativ

   Behandle tøy eller garn med en kjemisk oppløsning før farging, slik at fargestoffet fester seg til trådfibrene.

   • Før garnet ble farget, beiset hun det i en kjemisk oppløsning.

3. verb · imperativ

   Rense metall ved å behandle det med syre.

   • Verkstedet beiset metalldelen med syre for å rense overflaten.

4. verb · imperativ

   Behandle såkorn for å fjerne smittestoffer eller beskytte frøene mot skadedyr, med varmt vann eller kjemikalier i oppløsning eller pulverform.

   • Bonden beiset såkornet før det ble sådd, for å beskytte frøene mot skadedyr.

Bøyning av beise

verb · infinitiv

beise

verb · presens

beiser

verb · infinitiv, passiv

beises

verb · presens, passiv

beises

verb · preteritum

beisa / beiset / beiste

verb · perfektum partisipp

beisa / beiset / beist

verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall

beisa / beiset / beist

verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

beisa / beiset / beist

verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall

beisa / beisete / beisede / beiste

verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall

beisa / beisete / beisede / beiste

verb · adjektiv, presens partisipp

beisende

verb · imperativ

beis

Oppdatert 2026-10-10.