beke
Betydning og eksempler
verb
Tette eller behandle noe ved å smøre det inn med bek.
- Hun beket tønna for å hindre at den lekket.
verb
Skille ut bek, en svartbrun rest fra destillasjon av tjære og andre organiske stoffer.
- Motoren begynte å beke seg etter lang tids bruk.
Bøyning av beke
- verb · infinitiv
- beke
- verb · presens
- beker
- verb · infinitiv, passiv
- bekes
- verb · presens, passiv
- bekes
- verb · preteritum
- beka / beket / bekte
- verb · perfektum partisipp
- beka / beket / bekt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- beka / beket / bekt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- beka / beket / bekt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- beka / bekete / bekede / bekte
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- beka / bekete / bekede / bekte
- verb · adjektiv, presens partisipp
- bekende
- verb · imperativ
- bek
Oppdatert 2026-10-10.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «beke». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.