Ordliste > b > bekjempe
bekjempet
Verb i fortid.
Han bekjempet sin motstander.
Vi bekjempet fienden i slaget.
Hun bekjempet motstanden og vant.
Vaksinen bekjempet epidemien.
Verb
Grunnform: bekjempe
- bekjemper (presens)
- bekjempet (preteritum)
- har bekjempet (perfektum)
- bekjempe (infinitiv)
- Bekjempe betyr å motarbeide eller redusere noe skadelig eller uønsket. Dette kan være en sykdom, en skade, en trussel eller noe annet som kan skade mennesker eller samfunnet.
Vi må bekjempe denne sykdommen.
Hun bekjemper sine fiender.
Han bekjempet sin motstander.
De har bekjempet sine problemer.
Jeg må bekjempe denne utfordringen.
Hun bekjemper motstanden med stor styrke.
Vi bekjempet fienden i slaget.
De har bekjempet sine egne demoner.
Jeg ønsker å bekjempe denne sykdommen.
Hun bekjempet motstanden og vant.
Vi har bekjempet mange utfordringer sammen.
Han bekjemper aktivt for å nå målet sitt.
Legene bekjemper infeksjonen med antibiotika.
Vaksinen bekjempet epidemien.
Forskerne har bekjempet denne typen kreft i årevis.
