bekjennelse
Betydning og eksempler
substantiv
Det å innrømme eller fortelle at man har gjort noe, særlig noe klanderverdig.
- Etter lang tids taushet kom han med en offentlig bekjennelse.
substantiv
Det å skrifte for en prest ved å vedkjenne seg syndene man har begått.
- Hun avla bekjennelse for presten før gudstjenesten.
substantiv
En formulering eller erklæring som uttrykker en religions tro og læresetninger.
- Menigheten leste en bekjennelse høyt under gudstjenesten.
Bøyning av bekjennelse
- entall, ubestemt
- bekjennelse
- entall, bestemt
- bekjennelsen
- flertall, ubestemt
- bekjennelser
- flertall, bestemt
- bekjennelsene
Oppdatert 2026-10-10.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «bekjennelse». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.