
Substantiv i ubestemt form, entall.
Hun følte en stor beklagelse over det som hadde skjedd.
Jeg har en beklagelse å fremføre.
Jeg har en beklagning.
Jeg har en beklagelse å fremme.
Jeg har en beklagelse å fremme etter møtet.
Substantiv
Grunnform: beklagelse
Hun uttrykte sine beklagelser over det som hadde skjedd.
Beklagelsen var tydelig i hennes stemme.
Det var mange beklagelser etter hendelsen.
Hun følte en stor beklagelse over det som hadde skjedd.
Jeg har sendt mine beklagelsene til familien.
Beklagelsen ble godt mottatt.
Det var mange beklagelser etter ulykken.
Jeg har en beklagelse å fremføre.
Jeg har mange beklagninger.
Beklagningen var stor.
Det var flere beklagninger.
Jeg har en beklagning.
Jeg har sendt flere beklagelser til firmaet.
Beklagingen ble godt mottatt av familien.
Det var flere beklagelser etter hendelsen.
Jeg har en beklagelse å fremme.
Jeg har mottatt mange beklagelser etter hendelsen.
Beklagelsen fra selskapet var hjertelig.
Det har vært flere beklagelser etter ulykken.
Jeg har en beklagelse å fremme etter møtet.

















