bekreftelse
Betydning og eksempler
substantiv
Noe som styrker eller viser at en påstand eller teori er riktig.
- Resultatet ble en bekreftelse på at målingen var riktig.
substantiv
En erklæring om at noe er mottatt, godkjent eller stadfestet.
- Hun fikk en bekreftelse på at kursregistreringen var mottatt.
substantiv
Aksept og anerkjennelse som viser at noen blir verdsatt.
- Ros fra læreren ga eleven en bekreftelse på at innsatsen ble lagt merke til.
Bøyning av bekreftelse
- entall, ubestemt
- bekreftelse
- entall, bestemt
- bekreftelsen
- flertall, ubestemt
- bekreftelser
- flertall, bestemt
- bekreftelsene
Oppdatert 2026-10-10.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «bekreftelse». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.