belegg

Denne ordformen har flere mulige opphav: belegg og belegge. Betydningen avhenger av sammenhengen.

Betydninger av belegg

substantiv
Et lag som dekker en overflate.
- Tungen hadde et hvitt belegg etter natten.
substantiv
Det samlede antallet mennesker som opptar plassene på et overnattingssted, i et større lokale eller om bord i et transportmiddel.
- Hotellet hadde fullt belegg gjennom helgen.
substantiv
En kjensgjerning som støtter en teori, påstand eller antakelse.
- Forskeren fant belegg for teorien i de nye målingene.
substantiv
Et sitat, en kilde eller lignende som dokumenterer at et bestemt forhold finnes, for eksempel at en språkform er i bruk.
- Ordboka viser til et tidlig belegg på ordet i en gammel tekst.

belegg er en bøyningsform av belegge.

verb · imperativ
Dekke noe ved å legge et lag over eller på det.
- De belegger veggen med fliser.
verb · imperativ
Oppta plasser på et overnattingssted, i et større lokale, om bord på et transportmiddel eller lignende.
- Alle sengene på hotellet var belagt før helgen.
verb · imperativ
Underbygge eller dokumentere noe, for eksempel en påstand, ved hjelp av belegg som sitater eller statistikk.
- Hun belegger påstanden med flere sitater fra rapporten.
verb · imperativ
Binde fast eller fortøye noe.
- De belegger båten ved brygga før de går i land.

verb · infinitiv: belegge
verb · presens: belegger
verb · infinitiv, passiv: belegges
verb · presens, passiv: belegges
verb · preteritum: bela
verb · perfektum partisipp: belagt
verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall: belagt
verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall: belagt
verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall: belagte
verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall: belagte
verb · adjektiv, presens partisipp: beleggende
verb · imperativ: belegg

Oppdatert 2026-10-10.

Gi tilbakemelding på oppslaget

Hjelp oss å finne feil eller mangler i «belegg». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.