belemre
Betydning og eksempler
verb
Plage eller bry noen ved å legge en byrde på dem.
- Hun ville ikke belemre vennene sine med problemene sine.
verb
Være beheftet med noe negativt, som gjeld, feil eller et dårlig rykte.
- Den gamle bilen var belemret med stadig nye feil.
Bøyning av belemre
- verb · infinitiv
- belemre
- verb · presens
- belemrer
- verb · infinitiv, passiv
- belemres
- verb · presens, passiv
- belemres
- verb · preteritum
- belemra / belemret
- verb · perfektum partisipp
- belemra / belemret
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- belemra / belemret
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- belemra / belemret
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- belemra / belemrete / belemrede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- belemra / belemrete / belemrede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- belemrende
- verb · imperativ
- belemr / belemre
Oppdatert 2026-10-10.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «belemre». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.