Ordliste > b > bemyndige
bemyndige
Verb i grunnform.
Jeg har fått fullmakt til å bemyndige noen.
Jeg ønsker å bemyndige noen til å handle på vegne av meg.
Verb
Grunnform: bemyndige
- bemyndiger (presens)
- har bemyndiget (perfektum)
- bemyndige (infinitiv)
- bemyndiget (positiv)
- (komparativ)
- Å gi noen myndighet eller rett til å handle på vegne av andre, eller å styrke en persons evne til å ta beslutninger.
Han er bemyndiget til å ta beslutninger på vegne av selskapet.
Jeg har fått fullmakt til å bemyndige noen.
Jeg bemyndiget ham til å handle på vegne av meg.
Jeg har bemyndiget noen til å handle på vegne av meg.
Jeg bemyndiger noen til å handle på vegne av meg.
Jeg ønsker å bemyndige noen til å handle på vegne av meg.
Jeg bemyndiget noen til å handle på vegne av meg i fjor.
Jeg har bemyndiget noen til å handle på vegne av meg flere ganger.
Jeg bemyndiger noen til å handle på vegne av meg nå.
