bemyndige
Betydning og eksempler
verb
Gi noen myndighet eller fullmakt til å handle eller avgjøre en sak.
- Styret bemyndiget daglig leder til å avgjøre saken.
Bøyning av bemyndige
- verb · infinitiv
- bemyndige
- verb · presens
- bemyndiger
- verb · infinitiv, passiv
- bemyndiges
- verb · presens, passiv
- bemyndiges
- verb · preteritum
- bemyndiget / bemyndiga
- verb · perfektum partisipp
- bemyndiget / bemyndiga
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- bemyndiget / bemyndiga
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- bemyndiget / bemyndiga
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- bemyndigete / bemyndiga / bemyndigede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- bemyndigete / bemyndiga / bemyndigede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- bemyndigende
- verb · imperativ
- bemyndig
Oppdatert 2026-10-10.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «bemyndige». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.