benåde
Betydning og eksempler
verb
Frita noen helt eller delvis fra straff, eller ettergi straffen.
- Myndighetene benådet den dømte og etterga straffen hans.
Bøyning av benåde
- verb · infinitiv
- benåde
- verb · presens
- benåder
- verb · infinitiv, passiv
- benådes
- verb · presens, passiv
- benådes
- verb · preteritum
- benåda / benådet
- verb · perfektum partisipp
- benåda / benådet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- benåda / benådet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- benåda / benådet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- benåda / benådete / benådede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- benåda / benådete / benådede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- benådende
- verb · imperativ
- benåd
Oppdatert 2026-10-10.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «benåde». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.