bend

Denne ordformen har flere mulige opphav: bend og bende. Betydningen avhenger av sammenhengen.

Betydninger av bend

1. substantiv

   Det å være bøyd og holdt stramt eller spent.

   • Tauet sto i bend mellom de to stolpene.

2. substantiv

   Et kort rørstykke som er bøyd, ofte brukt som etterledd i sammensatte ord.

   • Rørleggeren satte inn et U-bend under vasken.

3. substantiv

   En knute som fester et tau til et annet tau eller til en gjenstand.

   • Hun brukte et bend for å feste tauet til ringen.

Bøyning av bend

entall, ubestemt

bend

entall, bestemt

bendet

flertall, ubestemt

bend

flertall, bestemt

benda / bendene

bend er en bøyningsform av bende.

Betydninger av bende

1. verb · imperativ

   Bøye noe i en bue eller slik at det kommer i spenn.

   • Hun bender stangen forsiktig til den får en bue.

2. verb · imperativ

   Presse eller trykke på enden av et spett eller lignende redskap.

   • Han bender med spettet for å få steinen løs.

3. verb · imperativ

   Om spennkraft eller mottrykk: hindre eller bremse en bevegelse eller virke i motsatt retning.

   • Det bender imot når hun prøver å skyve døren opp.

Bøyning av bende

verb · infinitiv

bende

verb · presens

bender

verb · infinitiv, passiv

bendes

verb · presens, passiv

bendes

verb · preteritum

bendte

verb · perfektum partisipp

bendt

verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall

bendt

verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

bendt

verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall

bendte

verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall

bendte

verb · adjektiv, presens partisipp

bendende

verb · imperativ

bend

Oppdatert 2026-10-10.