bene
Betydning og eksempler
verb
Bevege seg raskt til fots, gjerne ved å løpe.
- Hun benet opp bakken for å rekke bussen.
verb
Sparke kraftig uten å sikte eller styre sparket nøye.
- Hun benet ballen unna før motspilleren rakk fram.
Bøyning av bene
- verb · infinitiv
- bene
- verb · presens
- bener
- verb · infinitiv, passiv
- benes
- verb · presens, passiv
- benes
- verb · preteritum
- bena / benet
- verb · perfektum partisipp
- bena / benet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- bena / benet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- bena / benet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- bena / benete / benede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- bena / benete / benede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- benende
- verb · imperativ
- ben
Oppdatert 2026-10-10.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «bene». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.