benekte
Betydning og eksempler
verb
Å hevde at noe ikke er sant eller gyldig, eller å avvise at noe har skjedd.
- Hun benektet påstanden om at hun hadde tatt pengene.
Bøyning av benekte
- verb · infinitiv
- benekte
- verb · presens
- benekter
- verb · infinitiv, passiv
- benektes
- verb · presens, passiv
- benektes
- verb · preteritum
- benekta / benektet
- verb · perfektum partisipp
- benekta / benektet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- benekta / benektet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- benekta / benektet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- benekta / benektete / benektede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- benekta / benektete / benektede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- benektende
- verb · imperativ
- benekt
Oppdatert 2026-10-10.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «benekte». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.