berømme
Betydning og eksempler
verb
Rose eller lovprise noen eller noe, ofte ved å uttrykke tilfredshet med det personen har gjort.
- Hun berømmet kollegaen for den gode hjelpen.
Bøyning av berømme
- verb · infinitiv
- berømme
- verb · presens
- berømmer
- verb · infinitiv, passiv
- berømmes
- verb · presens, passiv
- berømmes
- verb · preteritum
- berømma / berømmet / berømte
- verb · perfektum partisipp
- berømma / berømmet / berømt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- berømma / berømmet / berømt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- berømma / berømmet / berømt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- berømma / berømmete / berømmede / berømte
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- berømma / berømmete / berømmede / berømte
- verb · adjektiv, presens partisipp
- berømmende
- verb · imperativ
- berøm
Oppdatert 2026-10-10.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «berømme». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.