Ordliste > b > berøve
berøver
Verb i nåtid.
De berøver oss våre rettigheter.
Jeg berøver huset mitt nå.
De berøver mennesker av deres frihet.
Jeg berøver deg din frihet.
Vi berøver oss selv av mulighetene.
Verb
Grunnform: berøve
- berøver (presens)
- berøvet (preteritum)
- berøvde (preteritum)
- har berøvd (perfektum)
- har berøvet (perfektum)
- berøve (infinitiv)
- Bli fratatt eller miste noe, ofte brukt i forbindelse med rettigheter eller eiendom.
Å berøve noen noe er urettferdig.
De berøvde oss våre rettigheter.
De har berøvet oss våre rettigheter.
De berøver oss våre rettigheter.
Jeg prøver å berøve huset mitt.
Jeg berøvde huset mitt i går.
Jeg har berøvd huset mitt.
Jeg berøver huset mitt nå.
Å berøve noen eiendom er ulovlig.
Han ble berøvet av sine rettigheter.
Hun har berøvet seg selv av mulighetene.
De berøver mennesker av deres frihet.
Jeg skal berøve deg din frihet.
Jeg berøvde deg din frihet.
Jeg har berøvd deg din frihet.
Jeg berøver deg din frihet.
Han risikerer å berøve seg selv av mulighetene.
Hun ble berøvd av sine rettigheter.
De har berøvet oss av vår frihet.
Vi berøver oss selv av mulighetene.
