beriktige
Betydning og eksempler
verb
Rette eller korrigere noe som er feil, for eksempel en påstand eller en misforståelse.
- Redaktøren beriktiget påstanden etter å ha oppdaget feilen.
Bøyning av beriktige
- verb · infinitiv
- beriktige
- verb · presens
- beriktiger
- verb · infinitiv, passiv
- beriktiges
- verb · presens, passiv
- beriktiges
- verb · preteritum
- beriktiga / beriktiget
- verb · perfektum partisipp
- beriktiga / beriktiget
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- beriktiga / beriktiget
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- beriktiga / beriktiget
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- beriktiga / beriktigete / beriktigede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- beriktiga / beriktigete / beriktigede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- beriktigende
- verb · imperativ
- beriktig
Oppdatert 2026-10-10.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «beriktige». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.