Ordliste > b > beskjeden
beskjedenen
Substantiv i bestemt form, entall.
Beskjedenen var en ydmyk person.
Substantiv
Grunnform: beskjeden
- beskjedenen (bestemt entall)
- beskjedenes (bestemt flertall)
- beskjeden (positiv)
- beskjednere (komparativ)
- beskedere (komparativ)
- beskjedentere (komparativ)
- beskjedne (komparativ)
- beskeste (superlativ)
- beskjedentest (superlativ)
- beskjednest (superlativ)
- beskjedneste (superlativ)
- Beskjedenes refererer til de som er ydmyke eller tilbakeholdne, ofte med en beskjeden holdning eller oppførsel. Dette kan inkludere mennesker som er tilbakeholdne i sosiale situasjoner eller som har en ydmyk holdning til livet.
Han er en beskjeden person.
Hun er mer beskjedne enn ham.
Han er den beskjednest i klassen.
Hun er beskjedentere enn broren sin.
Han er den beskjedenteste personen jeg har møtt.
Hun er beskedere enn broren sin.
Han er den beskeste personen jeg har møtt.
Hun er beskjednere enn broren sin.
Han er den beskjedeste personen jeg har møtt.
Han er den beskjedneste personen jeg har møtt.
Beskjedenes holdning var ydmyk og tilbakeholden.
Beskjedenen var en ydmyk person.
Beskjedne mennesker er ofte tilbakeholdne.
En beskjeden person er ydmyk og tilbakeholden.
