Ordliste > b > beskjedenhet
beskjedenhet
Substantiv i ubestemt form, entall.
Beskjedenhet er en viktig egenskap.
Hun viste stor beskjedenhet da hun mottok prisen.
Substantiv
Grunnform: beskjedenhet
- beskjedenhet (ubestemt entall)
- beskjedenheten (bestemt entall)
- beskjedenheter (ubestemt flertall)
- beskjedenhetene (bestemt flertall)
- Beskjedenhet er kvaliteten av å være beskjeden, ydmyk eller tilbakeholden i oppførsel og uttrykk. Det innebærer å være anspråksløs og uanselig, og å unngå å søke oppmerksomhet eller anerkjennelse.
Beskjedenhet er en viktig egenskap.
Beskjedenheten hennes er noe som alle beundrer.
Beskjedenheten hennes var tydelig da hun holdt talen.
Beskjedenhetene deres var åpenbare for alle.
De viste flere beskjedenheter under møtet.
Det finnes mange beskjedenheter i verden.
Hun har alltid vært kjent for sine mange beskjedenheter.
Hun viste stor beskjedenhet da hun mottok prisen.
