Ordliste > b > beskjedenhet
beskjedenhet
Substantiv i ubestemt form, entall.
Hun viste stor beskjedenhet da hun mottok prisen.
Beskjedenhet er en viktig egenskap.
Substantiv
Grunnform: beskjedenhet
- beskjedenhet (ubestemt entall)
- beskjedenheten (bestemt entall)
- beskjedenheter (ubestemt flertall)
- beskjedenhetene (bestemt flertall)
- Beskjedenhet er kvaliteten av å være beskjeden, ydmyk eller tilbakeholden i oppførsel og uttrykk. Det innebærer å være anspråksløs og uanselig, og å unngå å søke oppmerksomhet eller anerkjennelse.
Hun viste stor beskjedenhet da hun mottok prisen.
Beskjedenheten hennes var tydelig da hun holdt talen.
De viste flere beskjedenheter under møtet.
Beskjedenhetene deres var åpenbare for alle.
Hun har alltid vært kjent for sine mange beskjedenheter.
Beskjedenheten hennes er noe som alle beundrer.
Det finnes mange beskjedenheter i verden.
Beskjedenhet er en viktig egenskap.
