beskylde
Betydning og eksempler
verb
Anklage noen for å ha gjort noe galt eller for å ha en bestemt egenskap.
- Hun beskyldte ham for å ha tatt pengene.
Bøyning av beskylde
- verb · infinitiv
- beskylde
- verb · presens
- beskylder
- verb · infinitiv, passiv
- beskyldes
- verb · presens, passiv
- beskyldes
- verb · preteritum
- beskyldte
- verb · perfektum partisipp
- beskyldt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- beskyldt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- beskyldt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- beskyldte
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- beskyldte
- verb · adjektiv, presens partisipp
- beskyldende
- verb · imperativ
- beskyld
Oppdatert 2026-10-10.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «beskylde». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.