bestemann
Betydning og eksempler
substantiv
Den som er best eller dyktigst i en gruppe eller konkurranse.
- Hun ble kåret til bestemann i klassen.
Bøyning av bestemann
- entall, ubestemt
- bestemann
- entall, bestemt
- bestemannen
- flertall, ubestemt
- bestemenn
- flertall, bestemt
- bestemennene
Oppdatert 2026-10-10.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «bestemann». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.