bestige
Betydning og eksempler
verb
gå opp på noe, særlig et fjell eller en opphøyd plattform
- Hun besteg fjellet sammen med turfølget.
verb
om større hanndyr: pare seg ved å gå opp på hunndyret
- Hingsten besteg hoppa under paringen.
Bøyning av bestige
- verb · infinitiv
- bestige
- verb · presens
- bestiger
- verb · infinitiv, passiv
- bestiges
- verb · presens, passiv
- bestiges
- verb · preteritum
- besteg / besteig
- verb · perfektum partisipp
- besteget
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- besteget
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- besteget / bestegen
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- bestegne
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- bestegne
- verb · adjektiv, presens partisipp
- bestigende
- verb · imperativ
- bestig
Oppdatert 2026-10-10.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «bestige». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.