besudle
Betydning og eksempler
verb
Gjøre noe fysisk urent eller skade noens anseelse eller minne.
- Uforsiktig søl besudlet den rene duken.
- Løgnen besudlet hennes gode navn.
Bøyning av besudle
- verb · infinitiv
- besudle
- verb · presens
- besudler
- verb · infinitiv, passiv
- besudles
- verb · presens, passiv
- besudles
- verb · preteritum
- besudla / besudlet
- verb · perfektum partisipp
- besudla / besudlet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- besudla / besudlet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- besudla / besudlet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- besudla / besudlete / besudlede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- besudla / besudlete / besudlede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- besudlende
- verb · imperativ
- besudl / besudle
Oppdatert 2026-10-10.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «besudle». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.