betvile
Betydning og eksempler
verb
Tvil på om noe er sant eller riktig.
- Hun betvilte riktigheten av påstanden.
Bøyning av betvile
- verb · infinitiv
- betvile
- verb · presens
- betviler
- verb · infinitiv, passiv
- betviles
- verb · presens, passiv
- betviles
- verb · preteritum
- betvilte
- verb · perfektum partisipp
- betvilt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- betvilt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- betvilt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- betvilte
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- betvilte
- verb · adjektiv, presens partisipp
- betvilende
- verb · imperativ
- betvil
Oppdatert 2026-10-10.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «betvile». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.