ordlista.no

betvinge

Betydning og eksempler

  1. verb

    Holde noe eller noen i tømme ved å få kontroll over det eller dem.

    • Hun måtte betvinge følelsene sine for å klare å snakke rolig.

Bøyning av betvinge

verb · infinitiv
betvinge
verb · presens
betvinger
verb · infinitiv, passiv
betvinges
verb · presens, passiv
betvinges
verb · preteritum
betvang
verb · perfektum partisipp
betvunget
verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
betvunget
verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
betvunget / betvungen
verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
betvungne
verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
betvungne
verb · adjektiv, presens partisipp
betvingende
verb · imperativ
betving

Oppdatert 2026-10-10.

Gi tilbakemelding på oppslaget

Hjelp oss å finne feil eller mangler i «betvinge». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.