beundrer
Denne ordformen har flere mulige opphav: beundrer og beundre. Betydningen avhenger av sammenhengen.
Betydninger av beundrer
substantiv
Person som beundrer noen eller noe, og som setter dem høyt.
- Han er en stor beundrer av russisk ballett.
substantiv
Person som tilber noen eller noe.
- Hun kalte seg en beundrer av guddommen og ba til den hver kveld.
Bøyning av beundrer
- entall, ubestemt
- beundrer
- entall, bestemt
- beundreren
- flertall, ubestemt
- beundrere
- flertall, bestemt
- beundrerne
beundrer er en bøyningsform av beundre.
Betydninger av beundre
verb · presens
Være imponert over eller betatt av noen eller noe.
- Hun beundret det detaljerte kunstverket.
verb · presens
Se opp til noen eller dyrke og forgude dem; som adjektiv beskriver beundrende noen som uttrykker slik respekt eller fascinasjon.
- Han så på den erfarne læreren med et beundrende blikk.
Bøyning av beundre
- verb · infinitiv
- beundre
- verb · presens
- beundrer
- verb · infinitiv, passiv
- beundres
- verb · presens, passiv
- beundres
- verb · preteritum
- beundra / beundret
- verb · perfektum partisipp
- beundra / beundret
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- beundra / beundret
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- beundra / beundret
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- beundra / beundrete / beundrede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- beundra / beundrete / beundrede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- beundrende
- verb · imperativ
- beundr / beundre
Oppdatert 2026-10-10.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «beundrer». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.