Ordliste > b > beundring
beundringen
Substantiv i bestemt form, entall.
Beundringa hennes for ham var tydelig.
Beundringen for hans kunst var stor.
Beundringen var stor.
Substantiv
Grunnform: beundring
- beundring (ubestemt entall)
- beundringen (bestemt entall)
- beundringa (bestemt entall)
- beundringer (ubestemt flertall)
- beundringene (bestemt flertall)
- Beundring er en følelse av respekt og beundring for noen eller noe. Det kan være en person, en handling, et verk eller en naturfenomen som vekker beundring.
Hun fikk mange beundringene for sin innsats.
Beundringa hennes for ham var tydelig.
Han fikk mange beundringer for sin prestasjon.
Hun følte en stor beundring for ham.
Hun mottok mange beundringene for sin dyktighet.
Beundringen for hans kunst var stor.
Hun fikk mange beundringer for sin innsats.
Jeg føler en dyp beundring for hans arbeid.
Beundringene var mange.
Beundringen var stor.
Det var mange beundringer.
Det var en beundring.
