bevillingshaver
Betydning og eksempler
substantiv
Person som har en bevilling.
- Bevillingshaveren måtte vise fram bevillingen ved kontroll.
Bøyning av bevillingshaver
- entall, ubestemt
- bevillingshaver
- entall, bestemt
- bevillingshaveren
- flertall, ubestemt
- bevillingshavere
- flertall, bestemt
- bevillingshaverne
Oppdatert 2026-10-10.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «bevillingshaver». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.