
Substantiv i bestemt form, entall.
Bevillingsretten er nødvendig for å kunne servere alkohol.
Bevillingsretten skal være hjemlet i lov.
Substantiv
Grunnform: bevillingsrett
Hun har bevillingsrett til å drive restaurant.
Bevillingsretten er nødvendig for å kunne servere alkohol.
De har flere bevillingsretter innen ulike næringsaktiviteter.
Bevillingsrettene må fornyes hvert år.
Bevillingsrettene skal være hjemlet i lov.
Bevillingsretten skal være hjemlet i lov.
Det finnes flere bevillingsretter i Norge.
En bevillingsrett er en offentlig myndighet.

















