bevirke
Betydning og eksempler
verb
Forårsake eller føre til at noe skjer eller oppstår.
- Den nye rutinen bevirket at færre pakker ble forsinket.
Bøyning av bevirke
- verb · infinitiv
- bevirke
- verb · presens
- bevirker
- verb · infinitiv, passiv
- bevirkes
- verb · presens, passiv
- bevirkes
- verb · preteritum
- bevirka / bevirket
- verb · perfektum partisipp
- bevirka / bevirket
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- bevirka / bevirket
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- bevirka / bevirket
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- bevirka / bevirkete / bevirkede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- bevirka / bevirkete / bevirkede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- bevirkende
- verb · imperativ
- bevirk
Oppdatert 2026-10-10.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «bevirke». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.