
Substantiv i bestemt form, entall.
Bibeltolkeren studerer Bibelen.
Bibeltolkeren hadde en unik tolkning av skriften.
Bibeltolkeren forklarer innholdet i Bibelen.
Substantiv
Grunnform: bibeltolker
Bibeltolkerne studerer Bibelen.
Bibeltolkeren studerer Bibelen.
Bibeltolkere studerer Bibelen.
En bibeltolker studerer Bibelen.
Bibeltolkernes syn på Jesus var forskjellig.
Bibeltolkeren hadde en unik tolkning av skriften.
Det var mange bibeltolkere på konferansen.
En bibeltolker kan ha ulike tolkninger av Bibelen.
Bibeltolkerne forklarer innholdet i Bibelen.
Bibeltolkeren forklarer innholdet i Bibelen.
Bibeltolkere forklarer innholdet i Bibelen.
En bibeltolker forklarer innholdet i Bibelen.
















