bibringe
Betydning og eksempler
verb
Formidle eller gi noen noe slik at de tilegner seg det.
- Læreren forsøkte å bibringe elevene kunnskap om etikk.
substantiv
Et tynt stykke fra siden av brystet på et slakt.
- Slakteren skar ut en bibringe fra slaktet.
Bøyning av bibringe
- verb · infinitiv
- bibringe
- verb · presens
- bibringer
- verb · infinitiv, passiv
- bibringes
- verb · presens, passiv
- bibringes
- verb · preteritum
- bibrakte
- verb · perfektum partisipp
- bibrakt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- bibrakt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- bibrakt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- bibrakte
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- bibrakte
- verb · adjektiv, presens partisipp
- bibringende
- verb · imperativ
- bibring
- entall, ubestemt
- bibringe
- entall, bestemt
- bibringen
- flertall, ubestemt
- bibringer
- flertall, bestemt
- bibringene
Oppdatert 2026-10-10.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «bibringe». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.