biff
Betydning og eksempler
substantiv
Et lite stykke oksekjøtt som brunes raskt.
- Hun stekte en biff raskt i panna, så den ble brun utenpå og saftig inni.
substantiv
En matrett som ligner biff, ofte brukt i sammensatte ord om retter laget av andre råvarer enn oksekjøtt.
- Til middag serverte de seibiff med løk og poteter.
Bøyning av biff
Oppdatert 2026-10-10.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «biff». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.