bikke
Betydning og eksempler
verb
Få noe til å vippe eller velte over på siden.
- Hun brukte et spett for å bikke steinen på plass.
verb
Tippe, velte eller vippe over på siden.
- Bilen bikket over ende på den glatte veien.
verb
Passere en tallfestet terskel eller nå et bestemt tallnivå.
- Butikkens omsetning bikket én million kroner.
Bøyning av bikke
- verb · infinitiv
- bikke
- verb · presens
- bikker
- verb · infinitiv, passiv
- bikkes
- verb · presens, passiv
- bikkes
- verb · preteritum
- bikka / bikket
- verb · perfektum partisipp
- bikka / bikket
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- bikka / bikket
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- bikka / bikket
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- bikka / bikkete / bikkede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- bikka / bikkete / bikkede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- bikkende
- verb · imperativ
- bikk
Oppdatert 2026-10-10.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «bikke». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.