binding

Betydning og eksempler

1. substantiv

   Det å feste eller holde noe sammen ved å binde det.

   • Binding av kranser er en aktivitet hun liker godt.

2. substantiv

   Måten trådene i et vevd stoff krysser hverandre på.

   • Bindingen i stoffet gjør at mønsteret kommer tydelig fram.

3. substantiv

   I psykologi: en sterk, noen ganger for sterk, følelsesmessig tilknytning til en annen person.

   • Terapeuten snakket med henne om den sterke bindingen til moren.

4. substantiv

   I kjemi: måten atomene i et stoff er bundet sammen på.

   • Eleven tegnet bindingen mellom atomene i molekylet.

5. substantiv

   Murverk der mursteinene legges i lag etter bestemte regler.

   • Mureren valgte en binding der fugene i lagene ikke kom rett over hverandre.

6. substantiv

   Noe som brukes til å binde eller feste noe fast.

   • Hun strammet bindingen rundt pakken før hun bar den.

Bøyning av binding

entall, ubestemt

binding

entall, bestemt

bindingen / bindinga

flertall, ubestemt

bindinger

flertall, bestemt

bindingene

Oppdatert 2026-10-10.