Ordliste > b > binge
binge
Verb i grunnform.
Jeg skal binge på helga.
Substantiv
Grunnform: binge
- bingen (bestemt entall)
- binger (ubestemt flertall)
- bingene (bestemt flertall)
- bingar (presens)
- binga (preteritum)
- har binga (perfektum)
- binge (infinitiv)
- å overmate seg selv med noe, spesielt når det gjelder mat eller drikke; en periode med overdreven inntak.
Jeg skal binge på helga.
Jeg binga på helga.
Jeg har binga på helga.
Jeg bingar hver helg.
Jeg fant flere bingene i lageret.
Bingen er full av frukt.
Vi trenger flere binger til å lagre tingene.
En binge er en praktisk oppbevaringsanordning.
