bisk
Betydning og eksempler
substantiv
Hund, særlig brukt i tiltale.
- «Kom da, bisken!» ropte hun og lokket hunden bort til seg.
adjektiv
Om hund: tilbøyelig til å bite.
- Den biske hunden knurret da noen nærmet seg matskålen.
adjektiv
Om person: ilter eller avvisende; også brukt som adverb om en avvisende måte å gjøre noe på.
- Han svarte biskt da hun spurte om hjelp.
Bøyning av bisk
- entall, ubestemt
- bisk
- entall, bestemt
- bisken
- flertall, ubestemt
- bisker
- flertall, bestemt
- biskene
- positiv, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- bisk
- positiv, flertall
- biske
- positiv, bestemt, entall
- biske
- positiv, intetkjønn, ubestemt, entall
- biskt
- Ordform
- biskere
- ubestemt
- biskest
- bestemt
- biskeste
Oppdatert 2026-10-10.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «bisk». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.