
Substantiv i ubestemt form, entall.
Hun hørte en bjølleklokke i fjellet.
Substantiv
Grunnform: bjølleklokke
Hun hørte en bjølleklokke i fjellet.
Bjølleklokka hang rundt halsen på geita.
De kjøpte flere bjølleklokker til dyrene sine.
Bjølleklokkene var veldig fine og gamle.

















